Konkurransen er nå avsluttet. Nesten 5000 har deltatt i avstemningene, og den lykkelige vinneren ble Mari Vågsland Skjolden som fikk overrukket Se og Hørs lusekofte fra selveste Arne Scheie, på selveste Ullevål gressmatta. Maris vinnerbidrag heter "Om å vinne hver gang. Eller ikke". Se hennes og de andre finalebidragene lenger nede på denne siden.

Team GrandiosaLAND takker VG-netts lesere for å ha stemt frem "Ja, vi elsker" som sitt finalebidrag. Klikk her for å se artikkelen på VG-nett.

1. Norgeshistorien fortalt baklengs

Norgeshistorien fortalt baklengs er historien om landet som var veldig rikt, helt til oljen forsvant i 1960-årene, og landet ble rasert under ledelse av Einar Gerhardsen, kongefamilien forlot landet, og tyskerne kom fredelig til Norge, hvor de tok opp våpnene og styrte landet som et diktatur helt til de forlot landet under til dels harde kamper fem år senere. I mellomkrigstiden fikk plutselig nærmere hundre tusen mennesker jobb på dagen, og alt gikk bedre og bedre helt til neste verdenskrig. I 1905 bestemte Stortinget at Norge skulle gå inn i union med Sverige, til vi hundre år senere makulerte vår egen grunnlov og Danmark stjal Norge fra svenskene.

Plutselig kom det hundretusenvis av nordmenn til Norge fra Amerika uten at noen skjønte hvor de kom fra. Fire hundre år senere erklærte danskekongen at han ikke ville styre over Norge lenger, og Norge opplevde sin første storhetstid siden oljealderen tok slutt i 1960-årene. Så kom borgerkrigene, og Norge ble splittet opp i mange småriker. Vikingene begynte å seile til fremmede land og dele ut gods og gull til munker og handelsfolk. Amerika oppdaget Leiv Eiriksson, og vikingtiden sluttet med at vikingene dro med masse flotte varer til Lindisfarne kloster i England i 793. Like etter glemte nordmennene hvordan man lager jern, og måtte klare seg med bronse. Så mistet de kunnskapen om hvordan man fremstiller bronse også, og de eneste redskapene de hadde, var plutselig stein, bein, horn og tre. De eneste husene de hadde, var huler. Det eneste de bedrev dagene med, var å gå på jakt, sitte rundt leirbålet og å fjerne helleristninger.

Nordmennene hadde aldri vært så lykkelige noen gang, så dette fortsatte de med i nærmere åtte tusen år, helt til alle nordmennene hadde dødd ut, utenom én familie, som syntes det hadde begynt å bli veldig kaldt og derfor forlot Norge for å søke lykken i Tyskland. Like etter dro de siste reinsdyrene også, og landet ble dekket av en isbre på flere tusen meter som jevnet landet flatt under seg. Og slik lå Norge nedfrosset i mange, mange tusen år.

2. O Julebord med din glede

Rød, hvit eller brun? - Jeg tar rød. Og slik begynner det. Grådig og litt nervøst. Typisk norsk med andre ord. Man velger en farge, tar en akevitt på siden, styrter akevitten, og nipper forsiktig til vinglasset. Julebord. Elsket og hatet. Men egentlig bare hatet, ingen har lyst til å gå, og de er den største enkeltårsaken til utroskap i norske hjem. Men vi går hvert eneste år likevel. Litt senere i kveld vil Egil fra lageret klaske pinnekjøtt i hodet på direktøren, direktøren vil spørre Renate fra kantinen om hun vil knulle, julebord blir pulebord, pianoet forsvinner sporløst og resepsjonen vil bli flyttet inn i heisen, og sendt opp i femte.

Juletreet er pyntet i glorete farger og glitter. Vi også. Luften er tung av parfyme, surkål, pinnekjøtt, rullings, riskrem, og sigar. Det klirrer i glass og fat, og klangen av latter og prat henger over bordet sammen med den blålige tobakksrøyken. Egil fra lageret synger vulgære drikkeviser, forteller selvskrevne vitser ingen forstår, og spør om noen visste at hakkespetter hakker over tjue ganger med nebbet på et sekund, hvor fort er det liksom? Vaktmesteren reiser seg så opp med ustø ben for å holde en spontan tale.

Han er så spontan, vaktmesteren. Han taler for døve ører uten å merke det, for nå skal alle gå rundt juletreet, men juletreet er ribbet for julepynt og ribben er hengt opp i juletreet. Så mens vaktmesteren står med saus på skjorten og skjeller ut direktøren, været og Dagfinn Høybråten, klasker Egil fra lageret pinnekjøtt i hodet på direktøren, direktøren spør Renate fra kantinen om hun vil knulle, julebord blir pulebord, pianoet forsvinner sporløst og resepsjonen flyttes inn i heisen, og sendes opp i femte. Og slik slutter det. Vi er fargeblinde og sveiseblinde og drikker det første vi ser og ser ingenting. Typisk norsk med andre ord.

3. OM Å VINNE HVER GANG. ELLER IKKE.

Nordmannen, en helt vanlig lørdag i tippekiosken: - Trur'kke jeg vant fem og tredve kroner a? Det skulle bare vært noen nuller ekstra, vet du. (Høy støyende latter og joviale bevegelser, hovedsakelig med albuen i retning sidemannen.) Det norskeste av det norske er å være like sikker hver eneste uke på å vinne i tipping. For logikken er ufeilbarlig: noen vinner jo hver gang. Det kan like godt være meg. Og det aller beste med å vinne er ikke nødvendigvis alt vi kan kjøpe, (som ny utedo på hytta, en brusmaskin, peanøttskreller). Det er tanken på alle de som taper. Alle de hundretusener som sitter med tippelappen foran seg og fortviler. De som drukner sine sorger i kaffekopp og winnertip. Derfor tipper vi. Ukuelig og ustoppelig. Vi leverer tipping på lørdag og søndag. Og så er det midtukekupong og pausetipping. Vi leverer langodds, vinnerodds og oddsbombe. Og tro ikke at det stopper der.

Selvfølgelig stopper det ikke der. Tirsdager er det jo Ekstra og for de gamle damene med rullatorer blir en vanskelig hverdag, fylt med kamferdrops, beinskjøre hofter og leggevann som farger håret blått, med ett lettere. De opplever en genuin begeistring de trodde hørte fordums tider til. For Ekstra er jo nesten akkurat som bingo. Og bingo og gamle damer er som honning og melk, blomster og bier, Røkke og Celina, (før de slo opp da, selvfølgelig.) Og bare dagen etter, på onsdag, er det vikinglotto og joker. Og selv om sannsynligheten for å være en middelaldrende, arbeidsledig og lett overvektig 46-åring som tilfeldigvis en dag blir oppringt av Paris Hilton med tilbud om seksuell samkvem er større enn å vinne, vil vi fortsatt ha vikinglotto. - Gi meg to, du. Eller forresten, jeg tar tre. En vinner jo i alle fall ikke hvis en ikke er med, sier vi og ler godmodig mot tippedama som ufortrødent tygger tyggis og nok har hørt en lignende replikk en gang eller to før. Men vi er med.

Vi kan jo vinne. Akkurat som vi kunne vunnet VM i fotball i -94 hvis bare Rekdal hadde jublet litt mer etter målet mot Mexico. Akkurat som vi kunne vunnet Melodi Grand Prix i -99 med Stig van Eeijk, hvis bare Sverige ikke hadde kødda med ørepluggen hans. Og på det helt personlige planet, akkurat som jeg kunne vunnet kronprinsen og hele kongeriket om ikke Mette-Marit hadde lagt sin utagerende festing til Quartfestivalen og den vordende regents bukser året før jeg ble atten og selv hadde tenkt til å gjøre nøyaktig det samme. Derfor tipper vi; plutselig vinner vi jo. Kanskje. For noen vinner hver gang. Så torsdag er det bare å komme og hente sine tredve kroner som man vant på vikinglotto sammen med etthundreogførtiåttetusenfemhundreogsekstisyv andre og satse pengene på lørdagslotto og joker. For noen må jo vinne hver gang. Og den største genistreken som er gjort på norsk sokkel, kanskje med unntak av røykeloven, eiendomsskatten og Kåre Willoch, er at norsk tipping har lansert ideen om å la alle velge lottotall ut ifra familiemedlemmers fødselsdatoer.

For siden å unndra det statistiske materialet som viser at tett opp mot sekstiseksikommaseks prosent av alle vinnerrekkene inneholder enten ett eller flere av tallene 32, 33 og 34. Vi tipper likevel vi. For noen må jo vinne hver gang. Og helt ærlig, hva skulle vi egentlig gjort uten norsk tipping da? Vært postbud? Skiftet bleier og snakket om de riktig store tingene som homsepatruljen, Karitas kjoler eller Ari Behns bruk av semikolon? Nei, takke meg til tippinga. Lenge leve de imaginære millionene. Lenge leve håpet. Lenge leve det enkle faktum som består selv om tiden går, (tror du du kan gjette hva det er): Noen må nemlig vinne hver gang.

4. Gryterett

Lenge før Grandiosaen kom til Noreg, i alle fall til den delen av Noreg som eg kjem frå, var det ein annan rett som var festretten over alle rettar. Dette var gryterett. La meg først forklara til dei som ikkje veit det, kva gryterett faktisk er. La oss smaka litt på ordet: Gryterett. Me skjønar intuitivt at me har med ein rett å gjera som ligg i ei gryte. Og ikkje berre ligg han i ei gryte, han er dessuten tilberedt i den samme gryta. Me har med andre ord med ein rett å gjera som er preparert og servert i ei gryte. Men kva med fårikål? Pølser i brun saus? Det ligg i ei gryte, det òg. Preparert og servert. Då er det vel gryterett, det òg, då?

Men det er ikkje det. For ekte gryterett skal vera mosa. Ekte gryterett skal vera så mosa at du skal kunna ta ei sløv treskei og kjøra henne tvers gjennom retten, og ingen ting skal stoppa deg. Så slenger du retten opp på eit pappfat, og voila - gryterett. Men kva med lapskaus? Lapskausen er mosa. Lapskausen ligg i ei gryte. Men lapskaus er ikkje gryterett. Lapskaus er torsdagsmiddag. Og kvifor er det sånn? Det finst éin ting som må vera til stades i alle gryterettar i heile verda. Denne tingen er Toro. Ingen Toro - ingen gryterett. Mor mi prøvde det éin gong. Den kvelden grein eg meg i søvn.

Eg hugsar at eg kom inn på kjøkkenet - eg hadde gledd meg til gryterett - og der stod mor og kutta opp masse grønsaker med kniv på skjerefjøl. Og så seiv det innover meg: Mor mi lagar gryterett frå skratsj. Utan Toro. Ho hadde ikkje ein gong skikkelig kjøttdeig oppi, berre nokon svære, ekle kjøttlefser. Og det var nesten det verste: For du skal ikkje sjå dei forskjellige ingrediensane i ein gryterett. Det er det som er så deilig med Toro. Toro tar alle ingrediensane og freser dei ned til pitte-pitte-pittesmå bitar - og dette er det berre Toro som klarer. Og så tørkar dei det. Dei tørkar og tørkar og tørkar, til dei har tørka bort all smak. Slik at det einaste du til slutt kjenner er sånn brun kjøttdeigsmak.

Og då treng du ikkje lika paprika sjølv om det er paprika oppi. "Paprika? Kjente ikkje noko paprika, eg." "Jo, det var paprika." "Nei, det var ikkje paprika." "Drit i det." - Då snakkar du gryterett.

5. Ja vi elsker dette landet...

Attenfjorten, nittennullfem, totusenogfem, syttende mai, rødt hvitt og blått, Leiv Ericson, Edvard Grieg, Edvard Munch, Arne Næss, Thor Heyerdahl, Kong Haakon, Kong Olav, Kongefamilien, Wenche Foss, Erik Bye, Kristoffer Joner, Sverre Anker Ousdal, Liv Ullmann, Henrik Ibsen, Nobelprisen, Bjørnson, Hamsun, Undset, Sørpolen, Nordpolen, Amundsen, Nansen, Ousland, Tiedemand og Gude, Odd Nerdrum, Vebjørn Sand, Nordkapp, Geiranger, Galdhøpiggen, Rallarvegen, Holmenkollen, Hardanger, Skibladner, Mjøsa, Femund, Karl Johan, Trollstigen, Voss, Lillehammer, Olympiske leker, Sonja Henie, Kuppern, Hjallis, Fred A. Maier, Bjørnsen og Jorsett, Bislett, Storholt, Stenshjemmet, Sjøbrend, Stensen, Johan Olav Koss, Håkon Brusveen, Hallgeir Brenden, Ole Ellefseter, Harald Grønningen, Gjermund Eggen, Birger Ruud, Bjørn Wirkola, Berit Aunli, Oddvar Brå, Bjørn Dæhlie, Vegard Ulvang, Bente Skari, Mari Bjørgen, Stein Eriksen, Lasse Kjus, Kjetil Andre Aamodt, Knut Knudsen, Håndball, Fotball, Rosenborg, Vålerenga, Brann, Viking, Lillestrøm, Start, Knut Holmann, Magnar Solberg, Eirik Kvalfoss, Ole Einar Bjørndalen, Liv Grete Skjelbreid, Tom Sandberg, Fred Børre Lundberg, Grete Waitz, Statoil, Norsk Hydro, VG, Dagbladet, Aftenposten, NRK, TV2, Ringnes, Petterøe, Tiedemand, Tandberg, NSB, Freia, Tine, Se og Hør, Jotun, Nitimen, Sportsrevyen, Detektimen, Johan Nygaardsvold, Per Borten, Einar Gerhardsen, Gro Harlem Brundtland, Kåre Willoch, Carl I. Hagen, Kjell Inge Røkke, Ole Paus, Vazelina, DDE, Åge Aleksandersen, Sissel Kyrkjebø, Aha, Øistein Sunde, Idol, Bobbysocks, Grand Prix, Rolf Løvland, Sputnik, Ravi, Kurt, Vidar Theisen, Ingrid Espelid, Dan Børge Akerø, Oluf, Julenissen, Arne Brimi, Arne Hjeltnes, Unni Lindell, Jo Nesbø og deg og meg.

Gudbrandsdalsost, pultost, kjøttkaker, grandiosa, tran, spaghetti, kjøttdeig, hjemmebrent, melkesjokolade, vørterøl, solo, smalahove, lutefisk, pinnekjøtt, rakfisk, fårikål, lefse, brødskive, matpakke, danskebåten, julebord, fest uten partner, hyttetur, yatzy, ludo, utedo, harrytur, tipping, lotto, russefeiring, nikkers, ski, lusekofte, beksømsko, raggsokker, vømmøl, annorak, jakt, ostehøvel, binders, fyrstikker, olje, innvandrere, Internett, TV-spill og SMS.

...som det stiger frem!